Seenaa og Sabboontu lener seg over et trebord. Seenaa tegner et lite, avlangt mønster på stoff mens Sabboontu trer en nål. De klipper opp matchende former, syr dem sammen i par og sikrer de forsiktig med et fôr i mellom. Så syr de på en liten festesmekk på hver side. Jentene holder stolt opp kreasjonene sine. De små stoffproduktene i forskjellige farger og mønstre, er gjenbrukbare bind som er laget i jenteklubben på skolen deres.

Seenaa og Sabboontu er studentledere i klubben. Begge er 16 år og bor i Etiopia – et land der 75 prosent av kvinner og jenter ikke har tilgang til hygieneprodukter til mensen. Menstruasjon er en stor barriere for jenters tilgang til utdanning i landet, og både Seenaa og Sabboontu vet selv hvor vanskelig det kan være for en jente å gå på skole, med eller uten mensen.

HAR DET BEDRE PÅ SKOLEN

Både Seenaa og Sabboontu har overvunnet enorme utfordringer for å kunne fortsette å gå på skolen. Da Seenaa var yngre ble hun sendt ut for å jobbe slik at hun kunne hjelpe til med å forsørge familien. Dette er ikke uvanlig, mer enn 24% av etiopiske barn i alderen 5 år til 17 år må ofte jobbe. Siden hun jobbet hele dagen, var kvelden hennes eneste mulighet om hun ville gå på skole. Og det ville hun! Hun ble med på kveldskurs.

Det ble vanskelig i lengden. Den utmattende timeplanen førte til et betydelig fall i karakterene hennes.

Fattigdom har også påvirket Sabboontus utdanning dypt. Som barn slet familien hennes med å ha råd til notatbøker, blyanter og den obligatoriske skoleuniformen. Likevel sier Sabboontu: "Jeg var en veldig god student. Jeg hadde håp.»

Håpet ble svakere da familiens ustabilitet gjorde at Sabboontu ikke kunne bo hjemme hos sine foreldre. fra foreldrenes hjem som ung tenåring. Som ung tenåring dro hun for å bo hos slektninger. Fordi hun ikke hadde riktige dokumenter fra sin skole kunne hun ikke melde seg på riktig klasse i sin nye skole. Hennes eneste alternativ var å begynne på nytt fra første klasse.

Jenter i Etiopia trues av overgrep, også på skolen. Skoler har sjelden sikre og kjønnsdelte rom, som for eksempel toaletter. Turen til og fra klassene kan faktisk være farlig for jentene - Spesielt på landsbygda, som er der Seenaa og Sabboontu bor. Bortføring er ikke usannsynlig. Antall tvangsekteskap har økt betraktelig etter Covid-19 på grunn av de sosiale, politiske og økonomiske konsekvensene landet slet med etter pandemien.

Til tross for disse utfordringene er både Seenaa og Sabboontu tilbake på skolen på heltid. Seenaa er ikke lenger i barnearbeid og går på skole på dagtid. Sabboontu har kommet seg til grad åtte på skolen.

Begge jentene er best i klassen og ivrige etter å fortsette å lære. "Med de problemene jeg har møtt, er jeg alltid stolt over at jeg begynte å studere igjen fra start" sier Sabboontu.

SKAPER TRYGGE ROM FOR JENTER

Etter alt de har vært gjennom for å sikre seg tilgang til utdanning, ønsker verken Seenaa eller Sabboontu å gå glipp av en eneste dag med undervisning. Mange jenter har dessverre ikke den muligheten. Fravær på grunn av menstruasjon er vanlig, og skolen gir sjeldent jenter trygge og private rom når de har mensen.

Menstruasjon karakteriserer ofte som skitten eller skammelig i mange lokalsamfunn. Det resulterer dessverre i at mange jenter har lite informasjon om mensen når de først får det. Det anslås at rundt 50% av jentene på landsbygda i Etiopia går glipp av undervisning under menstruasjon.

I 2022 ble Seenaa og Sabboontu med i en jenteklubb på skolen. Klubben ble etablert med støtte fra Right To Play og en lokal lærer, Sisay Wesene. Jenteklubben har gjort menstruasjonshygiene til et fokus. Rommet der Seenaa og Sabboontu syr sine gjenbrukbare bind er dedikert til klubben. Med knallblå vegger, rosa plaststoler og limegrønne ballonger til pynt, er det et trygt og godt sted hvor elevene kan samles regelmessig. Det er også et sted hvor elever av ulike kjønn kan lære om menstruasjon.

Klubben har nå mer enn 240 medlemmer - både jenter og gutter. Som en del av deres lederrolle i klubben fikk Sisay, Sabboontu og Seenaa opplæring i hvordan man kan bruke lekbasert læring for å fremme likestilling og selvtillit, men også hvordan man kan starte samtaler om menstruasjon og seksuell-og reproduktiv helse.

Sisay, jentenes lærer, kaller jentene en inspirasjon. – De er ekte rollemodeller, sier hun. "De bruker sin egen livserfaring som et eksempel til andre ... Jeg forventer at de kommer til nå langt»

POSITIV ENDRING

Right To Play har støttet etableringen av jenteklubber i Etiopia, Libanon, Mali, Mosambik, De palestinske territoriene og Tanzania siden 2020 som en del av det femårige programmet Enhancing Quality and Inclusive Education (EQIE). Det finnes i dag Right To Play-støttede jenteklubber på 36 skoler over hele Etiopia. Samlet engasjerer disse klubbene mer enn 2,650 elever.

Deltakelse i jenteklubben har hjulpet Sabboontu med å bygge opp selvtilliten som foredragsholder – ferdigheten hun trenger for å en dag oppnå drømmen om å bli advokat. Seenaa drømmer om å bli lege. Hun sier hun nå føler seg trygg til å snakke åpent og uten frykt om problemer som påvirker jenter og kvinner, for eksempel kjønnsbasert vold.

Programmet Enhancing Quality and Inclusive Education (EQIE) er mulig takket være den sjenerøse støtten fra NORAD. EQIE arbeider for å forbedre tilgangen til kvalitetsutdanning for marginaliserte barn, inkludert barn med nedsatt funksjonsevne, i Etiopia, Libanon, Mosambik, De palestinske territoriene og Tanzania.