Intervju med barnevernspedagog, HUDA GHALEGOLABI.

Rundt om i verden blir mange barn drevet på flukt fra hjemmene sine på grunn av konflikt, fattigdom og klimaendringer. Slike opplevelser gjør at barn står i større risiko for å gå glipp av nødvendig læring. De kan også være mer utsatt for vold. Situasjonen har ofte en negativ innvirkning på barns pyskiske helse. I over 20 år har Right To Play jobbet for å hjelpe barn som opplever ulike former for konflikt til å takle og overvinne traumer. Noe av det viktigste for disse barna er å skape følelsen av håp og frihet, noe programmene våre bidrar til.

For å høre mer om hvordan barn påvirkes av konflikt og flukt tok vi en prat med barnevernspedagog, Huda Ghalegolabi. Under samtalen gikk vi også nærmere inn på hvordan lekbasert læring kan bidra til å styrke barn slik at de er i stand til å takle problemer og skape endringer, både for seg selv og andre.

Millioner av barn rundt om i verden opplever krig, fordrivelse og fattigdom. Hvordan påvirker dette barnas helse og velvære?

Som barnvernspedagog ser jeg at disse utfordringene har alvorlige konsekvenser på barns liv: De mister sine stabile miljøer, skilles fra viktige omsorgspersonene og fratas tilgang til grunnleggende rettigheter som rent vann, helse, utdanning og psykososial støtte.

Konflikter har også vist seg å utsette barn for mer vold. Dette kan være emosjonell og fysisk vold, overgrep, rekruttering til væpnede grupper, å bli tvunget inn i tidlig ekteskap eller å bli tvunget til å gjøre farlig arbeid. De kan også oppleve alvorlige skader, være vitne til død eller se vold mot andre.

Alt dette kan ha stor innvirkning på barns følelsesmessige velvære og utvikling. Det er også stor mangel på tjenester som ivaretar barns mentale og fysiske behov i slike utfordrende tider. Min bekymring er at hvis vi ikke adresserer barns behov for mental støtte eller styrker barnas mentalitet tidlig, kan det utsette dem for alvorlige psykiske problemer som selvskading, rusmisbruk eller utnyttelse. Vi kan også risikere at disse barna som voksne faller utenfor samfunnet.

I mange år har barns grunnleggende behov i krisesituasjoner blitt behandlet på samme måte som voksne sine behov, noe som ikke har tatt utgangspunktet i barns egne utviklingsbehov. Barn har selvfølgelig de vanlige og grunnleggende behovene som mat, vann og ly, men i motsetning til voksne utvikles fortsatt barns hjerner og kropper i denne alderen. De trenger derfor ekstra støtte og beskyttelse for å kunne trives, spesielt når de opplever vanskelige situasjoner. Barn er svært avhengige av psykososial støtte.

For barn er lek noen ganger like viktig som mat og husly. Jeg har sett barn som ikke har spist eller sovet på flere dager, men kvikkner til når de får muligheten til å leke. Når vi oppfordrer de til lek, eller arrangerer ulike former for lek kan vi se at de slapper mer av og er bedre i stand til å ivareta sine grunnleggende behov. Når jeg la merke til dette forstod jeg virkelig hvordan disse tiltakene er livreddende for så mange barn.

Hvordan mener du Right To Play styrker barns mentale og fysiske helse?

Det er gjort mye forskning på hvordan lek påvirker barns trivsel, og bidrar til å lære dem grunnleggende ferdigheter. I tilfeller hvor barn går gjennom tøffe tider kan lek bidra til å redusere de langsiktige konsekvensene av traumer på kropp og sinn. I krisetider blir tilgangen til skoler og lekeområder der barn kan være barn ofte innskrenket. Å ha tilgang til å leke har stor innvirkning på hvordan barn føler seg, og bidrar sterkt til følelsen av trygghet og selvsikkerhet hos barn.

Her gjennomfører vi behovsvurderinger for å se hvordan barns miljøer påvirkes, og vi skaper rom for at barn kan leke - enten det er fri lek eller mer læringsbasert lek. Det viktigste er at vi kan gi barn tilgang til lek i trygge omgivelser. For eksempel, etter eksplosjonen i Beirut, kjørte vi et program som brukte spesialtilpassede lekeaktiviteter som forbedret barns evne til å kontrollere stress og uttrykke sine følelser. Evalueringene viste at etter å ha vært med i programmet, hadde barna forbedret sin følelse av mestring og utviklet viktige livsferdigheter.

I de palestinske områdene tilbyr vi mentale og fysiske aktiviteter for barna, men vi hjelper også foreldrene. På denne måten lærer foreldre hvordan de kan støtte barna gjennom lek, også hjemme. Foreldre merker hvordan barnas atferd endres positivt etter å ha lekt med andre jevnaldrende, men også gjennom å ha trygge voksne støttespillere. Barn som tidligere sov urolig eller ikke ikke ville ha mat, blir plutselig mer trygge og aktive.

Vi hadde en fokusgruppe med barn og foreldre i Gaza etter introduksjonen av Play at Home COVID-19-aktiviteter, og her fortalte både mødre og barn at de følte seg bedre etter å ha deltatt i aktiviteter. Barn sa at de følte at de hadde mer håp, og fikk bedre kontakt med foreldre og søsken.

Som barnevernspedagoger ser vi at lekbaserte læringsprogrammer kan være svært nyttige for å støtte barn til å overvinne motgang og vanskelige situasjoner. Vi trener samfunnsmedlemmer, lærere og ungdom i hvordan de skal gjennomføre disse aktivitetene for å sikre at kunnskapen forblir i lokalsamfunn, og vi involverer aktivt barn slik at de har en stemme i programutviklingen.

Hvordan tror du det er for et barn å være en del av ett program?

Hvis jeg var et barn, og går jeg inn i rommet første dagen ville jeg vært litt nervøs og stresset for å se så mange jeg ikke kjenner, men også fordi jeg ville vært på et helt nytt sted. Treneren ville derfor kommet bort og forklart hva vi skal gjøre. De ville også fortalt meg at det er greit om jeg ikke vil delta med en gang, noe som ville fått meg til å føle meg tryggere og litt mindre bekymret.

Vi ville spilt noen spill som hadde hjulpet meg å bli bedre kjent med andre barn på min alder. Andre dager ville vi sittet sammen og tegnet. Her er det ofte slik at vi kan sitte og tegne positive ting i samfunnet vårt som gjør oss glade. Trenerne ville da oppfordret oss til å prate om det. Noen ganger ville vi spilt rollespill, og kanskje spiller et dyr eller en annen karakter. Noen ganger spiller vi også konkurransespillet "The Potato Sack" som gjør det morsomt å konkurrere eller gir mestring ved vinning. Et annet spill er "Hei, vent!" som hjelper meg som barn med negativ selvfølelse. Leken går ut på at jeg ser for meg at jeg går nedover gaten med en stor papegøye på skulderen min, og alle barna roper fine ting om meg og papegøyen min.

Jeg liker disse lekene fordi de tillater meg å være aktiv og bruke stemmen min. Når jeg kommer tilbake neste dag, vet jeg at det er nye spennende ting vi skal gjøre og oppleve. Dette gleder jeg meg alltid til. Det får meg til å glemme noen av vanskelighetene jeg har hjemme, eller det faktum at jeg egentlig ikke er i stand til å gå på skolen. Når jeg er nedfor, stresset eller trist er dette morsomme programmer å være en del av. De viser meg også hvem jeg kan snakke med hvis jeg ikke føler meg bra.

Som barnevernspedagog, hvordan integrerer du barns behov i programutvikling?

Her er vi avhengige av å snakke med våre juniorledere, som er ungdom som leder økter med barn. De kan fortelle oss hvilke aktiviteter som har hjulpet barna, og hvilke leker de fleste liker å engasjere seg i. De forteller oss om aktivitetene som får barna til å føle seg trygge, og hvilke aktiviteter som gjør at barn kommunisere mest med andre barn. Vi er også interessert i å vite om aktivitetene som best viser at barna er trygge på seg selv. Det er viktig å ta barnas erfaringer og synspunkter med seg når vi utvikler og former våre programmer. Tilbakemeldinger skal ikke bare komme fra voksne.

Hvordan sikrer du at programmene møter behovene til alle barn, inkludert jenter og barn med nedsatt funksjonsevne?

Inkludering er veldig viktig fordi lek er mulig for alle barn. Vi fokuserer på å tilpasse spill og aktiviteter for barn som har forskjellige evner, og vi oppfordrer også barn med både synlige eller usynlige funksjonshemninger til å lede spill. På denne måten forstår barn at funksjonshemninger ikke trenger å hindre dem fra å delta, og heller ikke hindre andre barn i å lære av dem.

Vi er også veldig klar over at jenter i mange lokalsamfunn ofte ikke oppfordres til annet enn å gjøre husarbeid, og kanskje ikke har lik tilgang til de samme mulighetene som gutter. Derfor er det viktig å gi dem tilgang til lek som styrker dem, og gir jentene en sjanse til å ha det gøy mens man lærer. Her er det også veldig viktig å velge gode og riktige tidspunktet for aktivitetene for å sikre jenters deltagelse. Mange av programmene våre øker bevisstheten om likestilling, gir rom for at gutter og jenter kan delta likt, og inviterer barn til å reflektere over hvorfor det er viktig for jenter og gutter å ha like muligheter – alt dette læres gjennom lek.

Hvordan skal vi fremover sikre at programmer har størst mulig positiv innvirkning på barn?

Vi tenker på hvordan vi kan involvere flere barn i å lede aktiviteter med sine jevnaldrende. Som barnevernspedagoger har vi også lurt på om støtteprogrammer for barn som går gjennom traumer har bedre utfall når de er ledet av jevnaldrende enn når de er ledet av voksne. Vi spør oss selv, hvordan kan barn best styrke sin egen mentale og fysiske helse, og samtidig støtte andre barn på sin alder?

Forskning viser at jevnaldrende barn og venner spiller en viktigere rolle i barns liv når de når ungdomsårene. Vi ønsker nå å utforske dette mer, og se om programmer ledet av jevnaldrende har en større og positiv innvirkning på barns psykiske og fysiske velvære. Ved å bruke en slik modell kan vi også bidra til å redusere vold blant barn. For eksempel kan vi bruke ulike former for lek for å redusere mobbing, og for å hjelpe barn å bygge empati, selvbevissthet og kommunikasjonsevner. Dette var noen få tanker, men jeg håper at vi kan generere noen gode data som gi oss tydeligere og bedre svar på dette. Jeg håper også at vi gi hele barnevernssektoren mer informasjon om hvordan vi bedre kan bruke lek som verktøy for å styrke barns helse og trivsel.

Dette intervjuet er redigert for klarhet og lengde.