Den store dagen

På gårdsplassen foran skolen står alle de spente avgangselevene mens de venter på å motta vitnemålet sitt. En av disse elevene er Arfaana. Hun stråler av stolthet når det er hennes tur til å motta beviset for at hun kan starte på videregående skolen, noe som vil føre henne nærmere drømmen om å bli lege. Arfaana er det første medlemmet i familien som har fått vitnemål.

Det har vært en lang vei til skolegården i Karachi for Arfaana. Familien hennes er opprinnelig fra Quetta, 700 kilometer unna hvor de livnærte seg av farens jobb som pommes frites selger. I jakten på et bedre liv flytte faren sin lille forretning til Karachi, noe som åpnet for bedre muligheter for den lille jenta. Men det var ingen enkel reise.

Quetta er en fattig by Balutsjistan provinsen i Pakistan, og bare 47% av barna har tilgang til skole. Dette er grunnen til at Arfanaas foreldre og eldre søsken aldri har gått på skolen, eller lært seg å lese - med unntak av hennes storesøster. Hun gikk på skolen frem til tredje klasse, men måtte slutte da hun skulle giftes bort. Arfanaas store drøm var å gå på skolen og få seg en utdannelse, noe ingen andre i familien hadde gjort.

Drømmen om å gå på skolen virket mer sannsynlig da familien flyttet til Karachi, Pakistans største by. I Karachi er skoletilbudet betraktelig bedre enn i Quetta, selv om mangel på statlig finansiering betyr at mange skoler drives privat. Av den grunn måtte Arfaanas familie tjene penger for å dekke skolekostnaden hennes.

"Alle jentene i familien min er enten giftet bort, eller holder seg hjemme. Ingen har gått på skolen", sier Arfaana. "Jeg ba faren min om lov til å gå på skolen. Han sa ja, men at jeg måtte slutte etter femte klasse".

Livets utfordringer

Arfaana studerte så hardt hun kunne og gjorde det bra på skolen. Da hun var ferdig med femte klasse, var faren så imponert over hennes prestasjoner at han gikk med på å la henne fortsette på skolen. Arfaana var en veldig sjenert jente, og alt skolearbeidet medførte at hun var lite sosial, noe som resulterte i at hun følte seg engstelig og usikker til tross for de gode resultatene på skolen.

"Hvis noen snakket til meg begynte jeg å gråte. Jeg klarte ikke å svare eller ha en samtale med noen", sier hun.

Skolen Arfaana startet på i Karachi var med i Right To Play programmet, som bruker lek og aktiviteter for å styrke jenters selvtillit og kommunikasjonsevner. GOAL hjelper også jenter med å lære økonomiske ferdigheter for å styrke deres uavhengighet. Arfaana meldte seg på GOAL og ble en fast deltaker. Å spille sport og samhandle med jevnaldrende hjalp henne med å komme ut av skallet og begynne å engasjere seg med jevnaldrende.

"Med en gang jeg begynte å delta i Right To Play sine aktiviteter, begynte jeg å kjenne på en større selvfølelse. Jeg var ikke lenger redd for å si min mening og snakke høyt ".

Samtidig som Arfaana hadde en positiv utvikling, begynte faren hennes å slite med å holde forretningen sin gående. En skade i foten stoppet han fra å jobbe, og økonomien til den lille familien gikk drastisk ned. Skolekostnadene til Arfaana begynte å tære på inntektene, og utdanningen hennes sto i fare for å bli avsluttet.

"Gjennom Right To Play hadde jeg lært forhandlingsteknikk, og tenkte at dette var noe jeg kunne bruke for å overtale faren min til at jeg kunne bidra inn i forretningen hans", sier Arfaana. Faren gikk med på forslaget hennes, og snart var Arfaana i gang med å selge pommes frites til sine medelever i lunsjpausen. Samtidig som hun bidro til familiens økonomi utviklet Arfaana også nye sider ved seg selv.

Drømmen om å gi tilbake

Helt fra hun var liten hadde Arfaana hørt moren sin fortelle om familie og venner som hadde dødd grunnet mangel på legetilsyn. Dette ga grunnlaget for Arfaanas drøm om å bli doktor, slik at hun kan hjelpe de som bor i fattige områder og ikke har økonomi til å oppsøke legehjelp.

Men i Karachi, som i mange andre steder, var det mange som syntes at Arfaanas valg om å studere realfag ikke er passende for en jente. Men det stoppet ikke den unge jenta: "jeg tenkte på en aktivitet vi gjorde med Right To Play, hvor vi lært om tålmodighet og hvordan takle utfordringer. Og denne aktiviteten bidro til at jeg står trygt i mitt valg om å studere realfag", sier Arfaana. For å sikre seg en studieplass innen realfag etter ungdomsskolen har hun hatt fullt fokus på å prestere bra på skolen, noe de gode karakterene er er bevis på at hun har klart.

Arfaana er også en pådriver for sine yngre søstre om å fullføre skolen. "Alle jenter har rett til utdannelse, vi er like mye verdt som gutta", avslutter hun med vitnesbyrdet i hånda.